Bare sju uker etter at Bruno Fernandes sto på scenen i Manchester Opera House og snakket om stoltheten over å bli kåret til PFA-spiller av året for 2025–26, har Manchester uniteds kaptein hatt en svak start på sesongen. Han har tre mål og én målgivende på seks seriekamper, og laget har bare seks poeng, den dårligste starten på en ligasesong på 40 år.
Fernandes vant Premier League-prisen og Football Writers’ Award for sin enorme innsats i det uventede tredjeplassen til laget. Han scoret ni mål og la upp til 21, og slo dermed en Premier League-rekord som tidligere var delt mellom Thierry Henry og Kevin De Bruyne.
I de siste 11 kampene av forrige sesong var han direkte involvert i 12 av de 21 målene United scoret. I den syv kamper lange rekken som førte laget tilbake til Europas største klubbturnering etter to års fravær, var 31-åringen med på ni av de 12 målene.
Statistisk sett var det bemerkelsesverdig, og det minner om Eric Cantona i tittelsesongen 1995–96, da han scoret i seks kamper på rad, fem av dem der United bare scoret én gang.
«Det var en spesiell sesong for meg», sa Fernandes til et engasjert publikum. «Jeg er veldig stolt.
Men vi spiller ikke tennis. Vi spiller ikke bare for oss selv. Vi spiller for laget, for klubben, for fansen. Det finnes ingenting som er mer spesielt enn det.»
Ordene hans har en særlig klang nå, for sammenlignet med de eksepsjonelle tallene fra i fjor er mange av tallene i år langt mindre imponerende.
Tallene i år
Fernandes har spilt hvert minutt av alle Uniteds seks ligakamper. Tre av målene og den ene målgivende pasningen kom mot Ipswich i andre kamp, som fortsatt er lagets eneste seier.
Tallene er faktisk bedre enn i fjor, da han scoret to ganger i de seks første kampene og ikke skapte ett eneste målchanse. Da spilte han imidlertid dypere på midtbanen, den rollen Ruben Amorim foretrakk.
Denne sesongen har Fernandes sitt nest høyeste snittall for skudd, med 3,3 per kamp. Hans beste var 3,5 i 2020–21. Samtidig har han sitt nest laveste snitt for skudd på mål, med 0,8 per kamp. Målskapende pasninger ligger på 2,5 per kamp, det nest laveste i hans tid på Old Trafford, og klart under de 4,0 han hadde i fjor.
Enda mer slående er at han så langt bare har skapt én stor sjanse denne sesongen, den lange pasningen som sendte Bryan Mbeumo fri mot Ipswich-forsvaret 30. august. I fjor skapte han i snitt én stor sjanse per kamp.
Kombinasjonen av disse tallene og hans generelle involvering forklarer kanskje delvis hvorfor United bare har fått seks poeng av de seks første kampene. Det er den verste starten i ligaen på 40 år, altså før Ron Atkinson ble fratatt jobben til fordel for Sir Alex Ferguson.
Men er Fernandes en årsak til Uniteds problemer, eller et symptom på dem?
Usikkerhet rundt formen
Det er usikkerhet rundt formen til den portugisiske spilleren. Fernandes går sjelden glipp av kamper, men han ble holdt utenfor den nylige Nations League-kampen mot Norge, der landslagssjef Jorge Jesus sa at tidligere Sporting-spilleren «spilte med smerter».
Likevel var Fernandes frisk nok til å komme tilbake i de to siste landskampene i pausen. Før det spilte han hele 90 minutter i 4–0-seieren over aserbajdsjanske mestere Sabah FK i Champions League.
United-trener Michael Carrick ser ikke på dette som et problem før laget møter Atletico Madrid på tirsdag.
«Han hadde noe å stri med, men det skjer ofte», sa Carrick. «Spillere spiller med problemer.
Det er ikke ideelt, men det er håndterbart. Bruno kan spille. Det viser hvilken innsats han leverer.
Han er stort sett over det, var veldig skarp på trening i dag morges, og han gleder seg til kampen.»
Hva som mangler
Mot slutten av forrige sesong, da Fernandes var mest produktiv, var Benjamin Sesko fast spiss, mens veteranen Casemiro var ankeret på midtbanen.
Av Seskos ni ligamål i 2026 la Fernandes opp til fire. Han la også opp til fire av de fem siste målene Casemiro scoret for Manchester United fra 1. februar.
Utover målene er det tydelig at Sesko og Casemiro savnes.
Selv Casemiros største beundrere kan ikke hevde at Uniteds svake løpestatistikk skyldes at den 34 år gamle brasilianeren dro til Inter Miami i sommer. Posisjonsspillet og spillforståelsen hans er fortsatt på høyt nivå. Fernandes kunne ta sjanser i tillit til at United ikke ble overkjørt i omstillingene hvis han mistet ballen.
Når det gjelder Sesko, understreker den nye skadeproblemet på skinnebenet hans bare et fravær som merkes sterkt, og der det foreløpig ikke finnes noen sluttdato.
Klubbens ledelse ignorerte rop om mer spissforsterkning i sommer og forsterket i stedet Carricks midtbane.
En plan om å dekke Seskos første fravær ved å bruke Mbeumo som nummer ni måtte skrinlegges da Amad Diallo fikk en ankelskade rett før åpningskampen mot Hull.
Matheus Cunha fikk jobben i stedet, men han falt gjentatte ganger dypt ned i rommet Fernandes okkuperte, og de to fant aldri en effektiv måte å håndtere det på.
For Fernandes føles det begrensende. Han er ikke en spiller som mangler selvtillit, men det virker som beslutningstakingen hans blir påvirket.
Mot Tottenham i helgen brukte Fernandes utrolige 23 minutter på å fullføre én pasning.
Carrick sa mandag, mens han så fremover mot Champions League-møtet med Atletico, at ingen var «garantert» en plass på laget. Han la likevel så mange forbehold rundt uttalelsen at det tyder på at å la kapteinen sitte på benken ikke er i hans tankegang.
Uansett må United begynne å bli bedre, og det betyr at Fernandes også må bli det.
«Bruno er en toppspiller», sa Carrick.
«Noen ganger går ikke ting helt din vei. Noen ganger har du en periode med det.
Men han har gjort utrolige ting for denne klubben, og han vil gjøre det igjen i fremtiden. Det er det ingen tvil om.»